Arkivert i: Uncategorized | Stikkord: bånd, dyr, dyrisk, Giraff, kjettinger, mann, maske, masker, raske, tvang
Jeg har i lengre tid hatt en ting for giraffer. Jeg kan vel ikke helt beskrive hva det er som nærer denne interessen, men den lever livlig i meg på daglig basis. Når jeg kom hjem fra skolen i går hjalp jeg en kompis med å ta noen raske bilder av han i giraff-masken min. Jeg har ikke redigert disse bildene foruten fargemetningen, så dette er bare råfiler. Jeg legger ut et lite utvalg av gårsdagen.
Arkivert i: Uncategorized | Stikkord: drakt, form, lilla, menneske, sjel, Transformasjon, uklart
Nå er det veldig lenge siden jeg har vært inne her, hadde faktisk glemt hele bloggen.
Det er egentlig lenge siden jeg har tatt bilder med mening i det hele tatt , nå som jeg går på skole. Men jeg kan jo legge inn noen bilder som jeg har tatt siden sist bare for å komme igang.
Dette er en serie jeg har tatt som handler om det å slippe å være fanget i den menneskelige form og istedet gå over til noe som er i konstant transformasjon. De hører til en teks som jeg skrev for et år siden:
My soul will not rest.
Its mortal mold has been lent for this lifetime. A cocoon to be worn, to grow into and to suddenly erupt from. Leaving behind an empty shell, corrosion needed to fulfill what was once destined.
Still uneven into the dense core.
As time draws closer it will be absorbed by infinite gravitation. Nothing can escape its pull. Some will perish, leaving behind not even a single ray of light to caress the horizon.
Its appetite is one of a savage. Leftovers spit out with great strength on to a new path where scattered dust creates new contours. The human capsule has met its doom.
At the glow of dawn, similar to the mythical being of a phoenix, an entity rises from the ashes. Earthly shallowness is reciprocated, and an amorphous shape filled with evolving enlightenment unfolds its greatness. Continuous eating words of knowledge, consuming it and thriving in the moment. Burning in axis within the glowing center, until finally dream and reality merge. Unconfined to float on the dark gloomy rivers of everlasting thoughts.
A new comprehension will arise.
Har laget denne bloggen med hensikt å kvele min egen bedagelighet når det kommer til å ta bilder.Det er altfor ofte og altfor lett å finne grunner til ikke å gå ut akkurat i dag, tar det litt senere og har god tid. Jeg føler ikke jeg har god tid, og om jeg så har det – så er det ingen grunn til å vente. Jeg vil utvikle meg som fotograf og kunstner og det gjør man ikke ved å være bedagelig. Så nå er det bare å sette igang. Fra i morgen av er det minst ett bilde om dagen i bloggen, samma hvor crap det er!
eLIn
